Hvad betyder warrant?

En warrant er et juridisk dokument udstedt af en domstol eller en anden myndighed, der giver ret til at foretage anholdelse, ransagning eller anden retshåndhævelse. En arrestordre kan udstedes for at pågribe en person, der mistænkes for at have begået en forbrydelse, og en ransagelsesordre kan udstedes for at tillade politiet at søge efter og konfiskere bevismateriale i en bestemt placering. For at udstede en arrestordre eller en ransagelsesordre er det normalt nødvendigt at have et rimelig grundlag eller en formodning om, at den pågældende person har begået en forbrydelse eller at der er bevismateriale på den angivne placering. Warrants har til formål at beskytte individuelle rettigheder og sikre, at politiet ikke misbruger deres beføjelser.

Sætninger med warrant

• They issued a warrant for his arrest.
• There was a warrant out for his capture.
• The police obtained a search warrant for the house.
• The judge signed a warrant to search the suspects car.
• The detective presented a warrant to enter the premises.
• The warrant specified the items to be seized.
• He had to present a warrant for the purchase of the property.
• The warrant allowed the police to wiretap the suspects phone.
• A warrant was issued to freeze the suspects assets.
• The authorities obtained a warrant to track his cell phone.
• The judge granted a warrant for the arrest of the suspect.
• The warrant was valid for 30 days.
• The prosecutor needed a warrant to subpoena the witness.
• The officer provided a warrant to search the suspects computer.
• The magistrate signed a warrant for the suspects DNA sample.

Ord med samme betydning

• assurance
• certainty
• guarantee
• justification
• permission
• authorization
• license
• mandate
• sanction
• endorsement

Ord med omvendt betydning

• deny
• reject
• refuse
• disallow
• prohibit
• forbid
• invalidate
• nullify

Oprindelse

Ordet warrant stammer fra gammelfransk warant og middelalderlatin warrantum, som begge betyr garanti eller sikkerhet. Den franske og latinske roten kommer igjen fra det germanske ordet wer, som betyr kontrakt eller løfte. Derimot kommer denne germanske roten fra det indoeuropeiske ordet *wer-, som betyr å stå eller å være fast. Ordet warrant har derfor en historisk betydning som er relatert til sikkerhet, garanti eller forsikring av en avtale eller handling.

Andre populære ord: Forside • Sejl • Præmis • Øg • Krybbe • Alfonser • Gadedreng • Underminere • Sædelighed • Bitte • Passager • Obsternasig • Tallerken • Koncept • Overkill • Mvh. • Stribe • Sømandssang • Imperfektum • Pron. • Impetus • Lærer • Embryoer • Sprogstamme • Imitere • Trekamp • Udbyder • Kel • Otium • Kafkask • Kærester • Masse • Plet • Machiavellistisk • Gry • Fortørnet • Ligedannet • Kasserer • Ebbe • Frank • Vindere • Bedst • Kontrakt • Anatoler • Græsareal • Stød • Stortrøje • Kastrere • Videndeling • Harmoni